Så tør jeg endelig å sjøsette gamle og nye skriverier og tegninger fra et langt liv i skole og samfunn. Mine opplevelser og erfaringer gjennom arbeid med barn og voksne har vært viktig for meg, men det viktigste er at jeg forsøker å være menneske!

Et langt arbeidsliv er over. Femti år i full fart, men forhåpentligvis spinner jeg videre en tid til. Til nå har det vært et eventyr. Men som i så mange eventyr har jeg også møtt prinsesser, gode og onde dronninger, prinser og konger, trollmenn og hekser, folk som vil meg godt og folk som vil meg vondt.

Jeg er blitt trodd og mistrodd, forstått og noen ganger misforstått, redd og engstelig, modig og tøff (noen ganger, sies det). Noen ga meg tillit, andre ikke! De som ga, forsøkte jeg å gi tilbake til. Kanskje jeg lykkes?

Men alt dette er ikke meg, Og alt dette er meg.

Jeg har familie jeg er superstolt av. 

Jeg har min Canon 7D,  mitt mobilkamera, min blyant, min pensel og mine paletter.

Jeg forsøker å tenke positivt og holder meg unna negative folk og nedbrytende tanker. Vi har bare ett liv. Det er for kostbart å bruke det på nedbrytende krefter. Å gjøre en forskjell som gjør en forskjell, betyr for meg å satse på det som er nyttig og skapende - både i tanker, ord og handling.

Jeg har venner! Gode venner! Hva mer kan man ønske seg?

Jeg skriver, jeg tegner og jeg maler -- fordi jeg må! :-)