Bilbesøk i haven
Våren var endelig kommet. Sola begynte å varme såpass at vi hadde starter utesesongen på terrassen. Torsk til middag, den 16.april, småfuglene kvitret rundt oss og et ekorn kom stadig innom for å stjele fuglemat.
Vi satt der og gomlet og ante fred og ingen fare da vi plutselig hørte en eksplosjon på veien utenfor huset og terrassen der vi satt. Vi spratt opp på refleks og ser at det kommer en bil gjennom lufta som lander mellom trærne i hagen. Den flyr så høyt i lufta at vi først ser bilens understell før den braker inn i et av trærne.
Jeg tenker katastrofe med en eneste gang, tar med meg mobilen og forsøker å nærme med bilen. Kan noen ha overlevd dette smellet?. Det er røk i førerhuset på den gamle Chevrolet-en, type Pickup, og det er umulig å se om det er noen der inne.. Men så ser jeg det beveger seg inne i røyken, døra går sakt opp og et hodet stikker fram .
- Hvordan gikk det med deg, - er det flere der inne? roper jeg bort til mannen som krabber ut. Han svarer at det går greit. Han er alene i bilen. Så krabber han inn i førerhuset igjen og kommer ut med en veske.
- Jeg måtte bare ta med meg veska mi, sier han.
Jeg undrer meg litt over at han virker så uskadd. det kommer flere til fra bilene som hadde stoppet opp. Etterhvert som de set at sjåføren er uskadd, forsvinner de tilbake til egne biler.. Mannen krabbet opp på veien med egen hjelp og jeg fant ut at han ikke skulle være alene der i en slik sjokktilstand, så jeg gikk bort til ham.
- Går det bra med deg, sa jeg.
-Ja, utrolig nok. Jeg tror styresnekka låste seg, - rattet var ikke til å rikke, sa han.
. Hva gjør du nå, spurte jeg.
- Jeg har akkurat ringt etter kona, men bør vel ringe og varsle politiet også? svarte han.
- Ja, det kan være klokt, sa jeg. - Ellers vil kanskje noen andre gjøre det. Du bør kanskje ikke si at du satt med mobiltelefonen da, sa jeg med et lite skråblikk.
- Neida, jeg gjorde jo ikke det!
Etterhvert kom både kona og sønnen til mannen. Kona tok ham med til Legevakta for sjekk og overlot vrakbergingen til sønnen. Det begynte å bli kjølig ettersom kvelden seg på. Autovernet sto som en spiral delvis ut i veien og det ble mye baksing og styr med å få bent det ut av veibanen og hentet opp bilvraket. Veivesente ble kontaktet og lovte å komme å sikre stedet på mandag.
Det gjorde de også, men mange, mange mandager senere. Sånn er det når det offentlige tar kontroll og ansvar, - kan det se ut som.
- Du får bruke nedkjørsla der borte neste gang du kommer innom da, sa jeg. Han humret litt og lovte at det skulle han. Noen dager senere fant han innkjørselen og overrakte en stor blomst som takk for hjelpen..... og litt tort og svie for "hagebruk"!