Jeg er på vei hjem fra arbeid i Sverige. Når man først er innom nabolandet, er det lett å falle for fristelser til å se innom et passende kjøpesenter langs grensa.
I matbutikken på Nordby observeres mer enn mat og drikke. Tilårskomne får rusle rundt i det svære lokalet på egen hånd når bussen på pensjonistturen gjør et stopp her. Selv bruker vi stedet jevnlig og får dermed anledning til å følge godt med. Det mest typiske er å se en gubbe som tviholder i en handlevogn mens blikket virrer omkring mellom hundrevis av andre vogner. Han kikker nok etter frua som fyker rundt som en veps og fyller kurven med saker og ting hun kommer på at det kunne være kjekt å ha. Gubben subber etter, men ser ikke ut til å bry seg om tilbud på lettøl og ostepakker. Det virker som om han egentlig har mest behov for å komme seg unna.
Ved enden av en kjøledisk har en gammel dame parkert sin enda eldre mor som ser vettskremt utover folkemylderet. Det ser ikke ut som om hun vet hvor hun er. Senere på dagen inntas området av stressede familier med slitne unger på slep. De roper tilbudene høyt til hverandre, mens mor knatter på mobilen for finne far som har fortapt seg i drikkevarene. Det er et svare liv.
Ofte ser det ut som om vognene fylles med lite prisbevisste tilfeldigheter. Man må ta med det man kommer over i slalåmløpa av handlekurver og forvirrede blikk. Ungene fyller kurven, men mor legger det tilbake. Far er ennå ikke kommet seg gjennom brus og ølavdelingen, og mor ringer igjen etter ham. Ved enden av en annen disk diskuteres det livlig blant prisbevisste kunder, mens kassakøen blir lengre og lengre.
På vei ut møter jeg en eldre mann som triller en tom handlevogn, mens han diskré former munnen i plystemodus uten lyd. Varene og kona er på plass i bilen.
Nei, takke meg til en tur innom Systemet.
Der er det prisbevisste kunder som stille vet hva de skal ha og smiler fornøyde med tunge bører på vei ut døra.
- Mon tro om det er tollkontroll i dag? leser jeg i mange lure fjes.