Et kostbart øyeblikk

Et uoppmerksomt øyeblikk og høyre forskjerm på bilen sneiet bort i porten i innkjøringen. Forskjermen var klemt inn, og døra klynket høylydt.

Jeg sutret litt over tilstanden, men kontaktet forsikringsselskapet. Det er ikke hverdagskost å melde bilskade for meg. Det var ingen motpart, og skaden skjedde utenlands. Det klokeste måtte være å melde skaden via nettet, men fant ikke noe som passet.

Jeg ringte forsikringsselskapet og ble nr X i telefonkøen med tilbud om tilbakeringing senere på dagen, men hørte ikke mer fra dem.

Neste dag sto lykken bi, og saksbehandleren tok telefonen. Nesten som å vinne i Lotto! En fantastisk fyr viste forståelse og hjalp meg med alt nødvendig papirarbeid.

Lettet fikk jeg verkstedet til å besiktige skaden. De ville ha bilen ca en uke og tegnet meg inn i boka på en tirsdag. Bilen skulle være klar på fredag!

Torsdag tok jeg kontakt og lurte på hvordan det sto til med «pasienten»? Men nei, - de hadde ikke fått begynt ennå. Den var sendt til karosseriverkstedet i nabobyen. Helga gikk uten bil.

På mandag spurte jeg om den kunne være klar på ettermiddagen, fordi jeg faktisk hadde bruk for den på tirsdag, men aksepterte at bilen skulle være klar før klokken tolv den dagen.

På tirsdag kjørte kona meg til utleveringsstedet, men ingen bil ventet meg. Jeg fikk beskjed om at bilen var fraktet til en annen by! Hvorfor det? Jeg ble bedt om å vente litt mens saken ble undersøkt. Neida, den skulle tilbake der jeg leverte den. Den var sendt dit for et par timer siden. Men ingen bil kom.

Ny kontakt med karosseriverkstedet. Fyren som skulle frakte bilen, hadde tatt med nøklene, men ikke bilen. Det skulle han gjøre når han fikk tid, og bilen sto fortsatt der, uten nøkkel! Jeg trakk fram reservenøkkelen, og kona kjørte meg for at jeg kunne hente bilen selv. Bilen ble overrakt med en liten beklagelse.

Bare litt mer oppmerksomhet ved parkeringshuset hadde spart meg for bryet, egenandelen, maset, og stresset.

Hva jeg har lært?

Jeg har begrenset tålmodighet og for stor bil til parkeringshus i Danmark.

Danskene kjører nok ikke SUV, - og jeg må være mer oppmerksom!

Jeg er glad jeg slapp med egenandelen, for regningen var egentlig drøy!