Våren vinner!

En fjellrapport i april!

Torsdag dalte snøen tett og våt og la seg over jorder, myrer og hus. Den såpeglatte tinesnøen dekket verden og sparklet bort alle spor etter vårens angrep på vinteren. Selv om fjellet er fullt av snø, var spor og løyper med ett slettet. Men brøytekantene trakk tærne til seg og lot det dryppe sakte i veikantene. Nattens kalde grader forsinker våren, men det nytter ikke. Snøen som lå meterhøy, krymper seg sammen og gir sakte opp vinterens overtak. Den var egentlig formidabel dette året. Men selv på årets siste aprildag tegner det til at det kan bli mange skiturer for entusiaster til langt ut i mai.

I natt strødde himmelen et melislag over islagte løyper, men spormaskinene kvitterte med nytrukne streker innover fjellet. Jeg gravde fram vinterens fellski. Den siste turen skal i minneboka. Sola var enig og strålte villig over snødekte vidder og fjell. Skiene gled jevnt og glatt i løypene. Snart var jeg mange titalls år yngre og lot meg friste av rytmen mellom ski og staver. Fellskiene dro meg innover og innover. Det var nesten vanskelig å stoppe. Glemt var den vonde skulderen og den bekymringsfulle antagelsen av en liten ubalanse som kommer med årene. Opplevelsen av å gli bortover nytrukne løyper gjorde meg ung og ny. Snart dukket andre skiløpere nærmest opp av snøen og blide ansikter hilste hverandre i lykkelig turglede.

Tiden gikk sammen med meg. Glemt var klokka og verden rundt. Sola minnet om sene påskeopplevelser med appelsin, sjokolade og matpakke. Men alt har en ende. Selv en skiløype.

På hjemturen kom hverdagen litt tilbake. Det var denne skulderen da, - og så et påbegynt gnagsår syntes jeg hadde gått langt nok. Sola hadde gjort jobben sin med løypene som nå begynte å gå litt opp i limingen. Det sugde litt mer i frasparkene. Jeg kunne likevel være stolt over å ha fått enda en tur i fjellheimen. Enda noen dager ligger fjellet der med løypene sine og frister til ungdommelig glede for en pensjonist.  Selv om det ble siste tur for meg, kan det gjerne friste andre til en ungdommelig glede i mange dager fremover.

Jeg logger av fjellet for denne gangen og overgir meg til våren.

Den gir også gleder, men på en annen måte.