Hundleven eller bikkjeslagsmål?

Jeg ser en stor og voksen mann i sin beste alder komme subbende på asfalten diskret hektet til en snelle med et hundehalsbånd. I den andre enden av båndet surrer et lite dyr snusende og småbjeffende frem og tilbake. Mannen ser ned på hunden, sukker stille og forsøker å tenke over hvordan dette egentlig begynte. Det var hun som ville ha hund, men det ble han som fikk jobben med hund…..

• Jeg burde trene litt. I hvert fall gå en tur en gang om dagen, sa hun.
• Mmm, sa han.
• Hvis vi hadde en hund må jeg jo ta den med ut. Det ville være til stor hjelp, tror du ikke?
• En hund? sa han
• Ja, sa hun, - en hund!
• Neeeeiii, det tror jeg ikke, sa han.
• Jovisst, sa hun, - En hund kunne få meg ut av sofaen, så kunne det være lettere å gå ut en tur.
• Tror du du blir sånn friluftsmenneske av å ha en hund, sa han.
• Ja, sa hun. – om ikke akkurat friluftsmenneske så måtte den jo ut av huset jevnlig og da kunne jeg ruslet en tur og fått litt frisk luft. Dessuten har jeg jo godt av å røre litt på meg.
• Hmmm, ja, sa han. – det hadde du sikkert hatt godt av. Men det er mye styr med en hund da.
• Neida, sa hun. – den skal selvsagt ha mat og litt stell, men det er mye selskap i en hund. I hvert fall en liten en som ikke tok så mye plass!
• Tja, men skal vi ha en hund bør den jo være en skikkelig hund som kan brukes til jakt og dra litt slede og sånn, sa han.
• Nei, det må være en liten hund som jeg kan bære på armen, sa hun.

Så ble det hund. Hun fikk hund slik hun ville. En liten hund som hun kunne promenere med på gata, rusle pent en liten runde med av og til, plukke opp etterlatenskaper med plastpose og ha som kosedyr i sofaen. Trodde hun.

Men så kom endringen.

• Det er så ekkelt med den posen med bæsj, sa hun.
• Det var du som ville ha hund, minnet han om.
• Det regner i dag og jeg har ikke lyst til å bli våt, sa hun.
• Det var du som ville ha hund, sa han. Du sa den skulle ta deg med ut.
• Ja, jeg vet…. Men kan ikke du bare være med hunden en liten luftetur da? Sa hun.
• Please, sa hun. Du bryr deg jo ikke om været?
• Hmmmm, sa han.- OK, en liten tur da, - for din skyld!
• Nei, for hunden, sa hun.

Utenfor trippet det lille dyret, snuste etter andre hunder, bjeffet på naboen på den ene siden og naboen på den andre siden. I andre enden av hundebåndet gikk han. Sakte, subbende med bånd i snelle som skapte mer frihet for dyret. En stor, voksen mann med en liten pyntehund i den andre enden. Skulle de ha hund, ville han ha valgt en turkamerat for ulendt terreng. Nå siger han langs fortau og gangstier med en liten trippende hund som vimser hit og dit og bjeffer på alt som rører seg eller som hunden tror rører seg.

På fortauet i motsatt retning kommer en annen mann. Han lufter også en pyntehund og subber på samme måte mens hunden frimodig svinser rundt bena på ham.

• Jasså, du lufter dyret, sier han
• Ja, men det er ikke mitt dyr. Det konas! Hun ville ha hund for at hun skulle lufte seg med en hund!
• Akkurat ja! Sånn er det her også!

De håndhilste og presenterte seg og slo følge et stykke.

• Det er nesten flaut å dyppe dette lille dyret ut i regnet. Den er skapt for inneliv! Så snart den er inne jumper den logrende opp i sofaen til frua!
• Ja, det hadde vært noe annet å rusle en tur med en eller annen brukshund som også kunne brukes til jakt og tøffe turer. Litt mer krevende kanskje, men også litt mer mening.
• Hmmm, - ja. Det var jo hun som skulle gå tur med hunden, så ble han som gikk tur med hund i stedet. Burde skjønt tegninga med én gang!
• Jepp! Burde det, men….. ja, ja, - Men da ble det ikke noe hundeleven eller bikkjeslagsmål da! Takk for turen da, Og praten. Vi to ble i hvert fall litt kjent!