Motorsykkelgåte?

I løpet av et par år, opplevde jeg fem ulykker som alle var ganske alvorlig. Men da syntes jeg at nok var nok! Den siste i rekka var jeg uskyldig skyldig i...?

Jeg kom kjørende på riksveien like ved bostedet mitt da jeg måtte bremse ned for en buss på vei ut av et busstopp. Det var mye trafikk i motgående kjøreretning som hindrer meg i å kjøre forbi bussen. Slik tenkte ikke motorsyklisten som kom bak meg. 

Han kom i relativ stor fart og hadde sikkert planer om å svinge forbi både bussen og meg, eventuelt henge seg på meg når jeg skulle forbi bussen. Men jeg ble nødt til å bremse! Det observerte ikke han før det var for sent.Jeg hørte det skrek i bremser bak meg og i speilet ser jeg en motorsykkel i stor fart på vei mot bilen min bakfra. Plutselig hører jeg et smell og i speilet ser jeg en veltet motorsykkel, en ung gutt som ruller bortover asfalten og en hjelm komme trillende forbi meg....

Bussen hadde tydeligvis ikke merket noen ting, men jeg klemte inn nødblinklysene på bilen og spratt ut av bilen. Det var stor trafikk og ganske fort kaos.

Jeg ser en ung gutt som kryper bortover asfalten, tydelig skadet etter et ublidt møte med undergrunnen. Jeg løper bort til ham og får trukket ham ut av veibanen mens han hoster og hiver etter pusten som tydeligvis har blitt slått ut av ham i sammenstøtet. Midt på veien ligger sykkelen hans. Det kommer flere mennesker til og trafikken hoper seg raskt opp. Jeg ringer politiet og så snart gutten fikk pusten igjen, ringte han til faren sin som ikke bodde så langt unna. Gutten blir sittende på en betonggris og er litt forkommen. Jeg begynner så smått å tenke på andre skader, blant annet min egen bil som sto og sperret veien med nødblinken på. Smellet fra kollisjonen var kraftig og jeg regnet med at bakstussen på bilen var merket av dette.

Politiet kommer og overtar situasjonen ganske raskt. Det gjør guttens far også. Jeg forsøker å overtale faren til å få gutten på sykehus, men gutten nekter. Han mener han ikke er skadet. Etter en kort diskusjon drar faren med seg gutten. Sykkelen blir parkert i veikanten og politiet starter etterforskningen med opptak av personalia på vitnene som står rundt. Jeg går bort til dem og spør om de skal ha noe info fra meg også, men det skal de ikke.

- Du er jo ikke involvert i ulykken, sier de.

Jeg stusser over dette. Han hadde da visselig kjørt inn i meg bakfra, men nå ser jeg at det ikke er en skramme på bilen. På den andre siden av veien står en bil i veikanten. Hele forskjermen og døra på bilen er trykket inn. Med ett forstår jeg situasjonen. Gutten hadde selvsagt bråbremset, fått sleng på sykkelen og truffet en møtende bil. Den stakkars sjåføren fikk motorsykkelen rett i fanget, og jeg slapp unna!

Jeg hørte aldri noe mer fra verken politiet eller gutten og håper alt gikk bra med ham. Men jeg er blitt veldig oppmerksom på om noen kommer bak meg i stor fart når jeg viker for en buss som kjører ut fra en busslomme!